Kjære Fred, kjære pappa.
Det er så uvirkelig at du ikke lenger er sammen med oss. Jeg savner deg og har så mye å takke deg for. Jeg kan ikke ha vært mer en 2-3 år da du kom inn i livet mitt. Først bodde vi i Horten, senere flyttet vi til Drammen og Korsveien. Det var turer til hytta på Svelvikveien, Horten, Hokksund, skiturer og soppturer. Du fant en gammel sykkel som du reparerte og lærte meg å sykle. Sykkelen var altfor stor, og jeg hadde den helt til jeg ble konfirmert. Lørdagene gikk vi to ned på "tanken"for å kjøpe " rart". Vi dro til, den gang, eksotiske reisemål, Egypt, USA og vi besøkte hyppig Hellas.
Lykken var stor da jeg fikk hund, noe du ikke var like glad for. Desto større var gleden for oss begge, da Mette ble født i 1977. Jeg stolt storesøster på snart 9 år - du ordentlig far for første gang. Vi flyttet til Steinspranget, og egeninnsatsen du gjorde i vårt nye hus var stor; fra rydding av tomt til tapetsering av vegger og planering av hagen. I tillegg til skiftarbeid som flymekaniker, tok du videreutdanning i stadig nye flytyper, du arbeidet utenlands for å tjene mer penger til oss, og reparerte biler - vi hadde nemlig bare gamle biler som det alltid måtte repareres for ett eller annet.
I 1980 ble Magnus født, og du fikk en sønn, Mette og jeg en liten bror. Som 7 åring kunne vi bare spørre ham, om det var noe vi lurte på angående de ulike flytypene. Da jeg ble ungdom, kranglet vi en del, men ikke verre enn at jeg ved flere ganger dro til deg alene når du jobbet i utlandet. Da jeg flyttet hjemmefra og senere fikk egen familie , var du fortsatt travelt opptatt som alenefar i full jobb. Allikevel stilte du opp for Håkon og meg når vi trengte hjelp, enten ned barna eller praktisk arbeid. Da kom du med verktøy og SAS dressen klar til innsats. Etter du gikk av med AFP, har du kunnet være mer bare Fred med alt det innebar. Du har reist mye, både med venner og familie, alltid ett prosjekt gående med enten hus eller hage.
Etter du ble syk og behandlingen gjorde sitt med kroppen din, fortalte du at du var fornøyd med livet slik det har vært. Det var andre det var mer synd på, barn og unge mennesker du så på sykehuset. Den siste uken du levde, la du fortsatt planer om Bergenstur, hage-arbeid du måtte ha hjelp til og lovet oss snart fårikål middag.
Jeg vil takke deg for alle fine turer og gode måltider.
Takk for din ærlighet og ditt temperament, ditt realistiske syn på livet og ditt pågangsmot. Takk for din støtte, hjelpsomhet og godhet.
Takk for ditt gode humør og for din raushet.
Takk for alle gode samtaler.
Takk for at du alltid har vært her for meg og mine.
Takk for alle gode minner.
Jeg savner deg.
Gry
Vis mer
Vis mindre