Jeg finner nok frem<br />
(av Kolbein Falkeid)
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
Har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.
Jeg finner nok frem<br />
(av Kolbein Falkeid)
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
Har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.
Jeg finner nok frem<br />
(av Kolbein Falkeid)
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
Har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.
Jeg finner nok frem<br />
(av Kolbein Falkeid)
Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i
Har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjellvante.
Jeg finner nok frem.
Nok en hedersmann er gått bort og jeg minnes det gode samvær fra ungdomstid og voksentid med ferieturer og fisketurer med datidens bilpark som skapte problemer men også gleder. Gjennom alle år holdt vi kontakten og Else og Oskars gjestfrihet var alltid en glede å oppleve. De var alltid snille og hjelpsomme. Oskar var en handyman og en utrolig dyktig fagmann på så mange områder som i bygg og anlegg og de viktige materialene og redskapen for et godt resultat. Musikken ble også etterhvert en stor interesse for Oskar. Savnet er stort for de nærmeste, men de gode minner vil leve videre.
Har mange minner som smykkeskrin, kniver, barkrakker i kjellerstua med mer. Det er den gode Oskar som vi minnes som kunne fortelle historier og lytte til våre. Var alltid interessert i det vi gjorde.
Med takk vi deg i vårt hjerte gjemmer,
din hjertegodhet vi aldri glemmer.
Camilla, Ken André, Kari og Ove.
Det var 20 mil mellom oss, men vi hadde hytte ved siden av hverandre. Det var 20 år mellom oss, men den forskjellen var helt uvesentlig.
Det vokste fram et tett og godt vennskap. Når påsken startet, samlet vi oss hos den som hadde fyrt opp først. Når påsken tok slutt, delte vi restemat med hverandre. Og det var ikke vi som gikk fra dere i skisporet, nei. Der Oskar var, var det godt å være. Klokskap, humor og engasjement. Vi var en selvfølgelig del av hverandres feiringer, delte sorger og gleder og kunne snakke om alt. Sorgen mildnes av gleden over minnet om alle de gode stundene, takk for dem!
Mor og far (Magnhild og Erling) var vennepar med Else og Oskar og mye sammen den gang alle var friske. Husker Oskar som veldig snill og omtenksom, et særlig godt minne husker jeg fra Trollstua ved Sandefjord på slutten av åtti-tallet. Sønnen vår Kristian var vel 4 år og han gikk sammen med Oskar hele sommerhelgen, det var fisking og innføring i en ny Opels hemmeligheter!
Hvil i fred