Evy Rigmor Ruud, hun brukte aldri Rigmor, ble født på Nøste i Lier i mellomkrigstiden 1933. Som ungdom vokste hun opp i Bedehusgangen, midt i sentrum. Der bodde hun på to rom sammen med sin mor og en yngre søster.
Tidlig begynte hun på Frelsesarmeen, og det var først og fremst speider'n som lokket. Og speider var hun av sinn hele livet. "En gang - alltid" var speidernes motto, og dette passet godt på hennes forhold til speiderbevegelsen. Hun ble etter hvert speiderleder, og denne oppgaven hadde hun til rundt 1975. På det meste hadde hun ansvaret for en speidertropp på 80 jenter.
Hun ble soldat i Frelsesarmeen i 1951. Sang- og musikk stod henne nær, og hun sang altstemmen og spilte gitar i kor helt til for få år siden, først i Strengemusiken og deretter Treffmusikken på Frelsesarmeen.
I arbeidslivet var hun utdannet nåtlerske et yrke som knapt finnes i dag. Nåtlersken er den som syr overlæret på skoene. Hun startet sin arbeidskarriere som 14-åring og arbeidet i mange år på Forenede skofabrikker og Calif i Drammen. Da skofabrikkene ble nedlagt, begynte hun å arbeide på Skogholt hanskefabrikk. Senere begynte hun å vaske på sykehuset.
Evy giftet seg i 1959 med Sven-Erik. De møttes gjennom speider'n på Frelsesarmeen i Drammen. Da hun døde hadde de vært kjærester i over 67 år.
Hun etterlater seg også to barn, Jon Arild og Hege Anita, seks barnebarn, David, Miriam, Sara, Rebekka, Vetle og Eirik, og tre oldebarn, Benjamin, Dennis og Laurits, en familie hun var veldig glad i. Og dette er gjensidig.
Evy Rigmor Ruud, hun brukte aldri Rigmor, ble født på Nøste i Lier i mellomkrigstiden 1933. Som ungdom vokste hun opp i Bedehusgangen, midt i sentrum. Der bodde hun på to rom sammen med sin mor og en yngre søster.
Tidlig begynte hun på Frelsesarmeen, og det var først og fremst speider'n som lokket. Og speider var hun av sinn hele livet. "En gang - alltid" var speidernes motto, og dette passet godt på hennes forhold til speiderbevegelsen. Hun ble etter hvert speiderleder, og denne oppgaven hadde hun til rundt 1975. På det meste hadde hun ansvaret for en speidertropp på 80 jenter.
Hun ble soldat i Frelsesarmeen i 1951. Sang- og musikk stod henne nær, og hun sang altstemmen og spilte gitar i kor helt til for få år siden, først i Strengemusiken og deretter Treffmusikken på Frelsesarmeen.
I arbeidslivet var hun utdannet nåtlerske et yrke som knapt finnes i dag. Nåtlersken er den som syr overlæret på skoene. Hun startet sin arbeidskarriere som 14-åring og arbeidet i mange år på Forenede skofabrikker og Calif i Drammen. Da skofabrikkene ble nedlagt, begynte hun å arbeide på Skogholt hanskefabrikk. Senere begynte hun å vaske på sykehuset.
Evy giftet seg i 1959 med Sven-Erik. De møttes gjennom speider'n på Frelsesarmeen i Drammen. Da hun døde hadde de vært kjærester i over 67 år.
Hun etterlater seg også to barn, Jon Arild og Hege Anita, seks barnebarn, David, Miriam, Sara, Rebekka, Vetle og Eirik, og tre oldebarn, Benjamin, Dennis og Laurits, en familie hun var veldig glad i. Og dette er gjensidig.
Evy Rigmor Ruud, hun brukte aldri Rigmor, ble født på Nøste i Lier i mellomkrigstiden 1933. Som ungdom vokste hun opp i Bedehusgangen, midt i sentrum. Der bodde hun på to rom sammen med sin mor og en yngre søster.
Tidlig begynte hun på Frelsesarmeen, og det var først og fremst speider'n som lokket. Og speider var hun av sinn hele livet. "En gang - alltid" var speidernes motto, og dette passet godt på hennes forhold til speiderbevegelsen. Hun ble etter hvert speiderleder, og denne oppgaven hadde hun til rundt 1975. På det meste hadde hun ansvaret for en speidertropp på 80 jenter.
Hun ble soldat i Frelsesarmeen i 1951. Sang- og musikk stod henne nær, og hun sang altstemmen og spilte gitar i kor helt til for få år siden, først i Strengemusiken og deretter Treffmusikken på Frelsesarmeen.
I arbeidslivet var hun utdannet nåtlerske et yrke som knapt finnes i dag. Nåtlersken er den som syr overlæret på skoene. Hun startet sin arbeidskarriere som 14-åring og arbeidet i mange år på Forenede skofabrikker og Calif i Drammen. Da skofabrikkene ble nedlagt, begynte hun å arbeide på Skogholt hanskefabrikk. Senere begynte hun å vaske på sykehuset.
Evy giftet seg i 1959 med Sven-Erik. De møttes gjennom speider'n på Frelsesarmeen i Drammen. Da hun døde hadde de vært kjærester i over 67 år.
Hun etterlater seg også to barn, Jon Arild og Hege Anita, seks barnebarn, David, Miriam, Sara, Rebekka, Vetle og Eirik, og tre oldebarn, Benjamin, Dennis og Laurits, en familie hun var veldig glad i. Og dette er gjensidig.
Evy Rigmor Ruud, hun brukte aldri Rigmor, ble født på Nøste i Lier i mellomkrigstiden 1933. Som ungdom vokste hun opp i Bedehusgangen, midt i sentrum. Der bodde hun på to rom sammen med sin mor og en yngre søster.
Tidlig begynte hun på Frelsesarmeen, og det var først og fremst speider'n som lokket. Og speider var hun av sinn hele livet. "En gang - alltid" var speidernes motto, og dette passet godt på hennes forhold til speiderbevegelsen. Hun ble etter hvert speiderleder, og denne oppgaven hadde hun til rundt 1975. På det meste hadde hun ansvaret for en speidertropp på 80 jenter.
Hun ble soldat i Frelsesarmeen i 1951. Sang- og musikk stod henne nær, og hun sang altstemmen og spilte gitar i kor helt til for få år siden, først i Strengemusiken og deretter Treffmusikken på Frelsesarmeen.
I arbeidslivet var hun utdannet nåtlerske et yrke som knapt finnes i dag. Nåtlersken er den som syr overlæret på skoene. Hun startet sin arbeidskarriere som 14-åring og arbeidet i mange år på Forenede skofabrikker og Calif i Drammen. Da skofabrikkene ble nedlagt, begynte hun å arbeide på Skogholt hanskefabrikk. Senere begynte hun å vaske på sykehuset.
Evy giftet seg i 1959 med Sven-Erik. De møttes gjennom speider'n på Frelsesarmeen i Drammen. Da hun døde hadde de vært kjærester i over 67 år.
Hun etterlater seg også to barn, Jon Arild og Hege Anita, seks barnebarn, David, Miriam, Sara, Rebekka, Vetle og Eirik, og tre oldebarn, Benjamin, Dennis og Laurits, en familie hun var veldig glad i. Og dette er gjensidig.
Minnes Evy med takknemlighet. Hun var alltid vennlig og blid. Vil huske henne som trofast sanger i strengemusikken og treffmusikken. Et godt forbilde som jeg vil savne i fellesskapet vårt. Fred over Evys gode minne!
Vi vil alltid ha gode miner om deg, Evy!
Du var alltid blid og imøtekommende, og du var lett å like. Du var en flink speiderleder og en støtte i strengemusikk, korpskor og treffmusikk med din fine sangstemme og ditt fine gitarspill.
Vi er glad for at vi kjente deg, og du vil bli dypt savnet!
Min kjære tante, har blitt forfremmet til herligheten. Du har alltid vært min yndlings tante. Hele min barndom var du tilstedet og jeg har alltid følt at du har vært min reserve mamma. I speideren var vi sammen. Hos mormor var vi sammen, og på ferier dro vi ofte sammen, våre to familier. Jeg er så glad i deg tanta mi og jeg kommer til å savne deg. Men vissheten om at vi skal møtes igjen engang gjør savnet etter deg litt lettere å bære. Hvil i fred kjære tante Evy.❤