Liv Marie Sørjordet Schou

Til nærmeste familie av Liv. Disse minneordene kommer dessverre altfor sent, jeg ante ingenting om dette, før jeg nå, den 28. mars, kom over denne meget triste meldingen. Mitt bekjentskap med Liv startet med en kronikk hun hadde skrevet i Dagbladet for mange år siden. Hvordan hun hadde knekt nøkkelen til å få elevene interessert i faget nynorsk. Som genuint språkinteressert, traff den meg midt i hjertet. Noe som også ble avgjørende for at jeg i godt voksen alder startet på Høgskolen i Buskerud - som det het da - med norsk som "hovedfag" - på lærerutdanningen. Siden ble vi venner på Facebook, fremdeles uten å ha truffet hverandre ansikt til ansikt. Liv var virkelig en av dem som postet det meningsfylte på Facebook. Vi kommenterte og "laika" hverandres poster. Etter hvert begynte min kone og jeg også å sende julekort til Liv og hennes mann. Liv spredde glede, og katten deres, Marco, ble en god virtuell venn med vår egen Balder. Det var med et aldri så lite sjokk at jeg kom over dette, selv om Livs fravær på Facebook har gitt meg noen vonde tanker om hva som kan ha skjedd. Jeg var jo kjent med kreftsykdommen hennes. Tilfeldigheten ville det slik at vi faktisk, ved en ren tilfeldighet, traff hverandre på Liertoppen, jeg kjente henne igjen fra profilbildet på Facebook. Hun dro ditto kjensel på meg. Kjære familie, kjære etterlatte. Mine varmeste kondolanser og mine hjerteligste tanker går til Livs nærmeste, mann, barn og barnebarn. Hun var et flott menneske; Nå kjenner jeg at tårene triller, og det over et menneske jeg har møtt én eneste gang. Med vennlig hilsen Asle Lien (og Heidi og katten Balder)

Liv og jeg begynte i NRK Fjernsynet sammen i 1980. Liv var den søteste, morsomste, mest lattermilde av oss som var nye den gang. Jeg minnes Liv med glede i hjertet og med et smil om munnen ... R.I.P.

Du levde i stunda, Liv. Du var alltid helt og fullt tilstede. Vi var så glad i deg. Hvil i fred kjære deg. Leve i stunda -når vårmorgonklokkene ringlar og slår og syng for den gro'gla kimen, når tonen frå fløyta kling mollstemt og sår av vårlengt i skymingstimen. Leve i stunda -når heggen står drivkvit med levande snø som angar av gløymde vårar, når tusenfrydblomen på grønkande bø gret morgondoggblanke tårar. Leve i stunda -når brisen frå havet er vårvarm og linn som mjuke, små barnehender, -når kjærleiken bårar i vårvare sinn som dønning mot sommarstrender. Leve i stunda -når hjarta er ope og veit kva det vil, når kjenslene spør og svarar, -få kjenne ein lever og at ein er til den stunda som stunda varar. Josef G. Larssen Med kjærlig hilsen fra Kaja, Nikola, Gustav og Runi

Det er så uvirkelig at du er borte Liv Marie. Du var så full av liv og folk rundt deg hadde det trivelig sammen med deg. Vi ble ordentlig kjent med deg da du flytta til Knut Olav i Trondheim og ett av mange minner er de intense ludokveldene på Møllenberg hvor det var hard kjemping om å vinne. Da vi flytta til Oslo fikk vi anledning til å være barnevakt for Øyvind, hvor bading av kopper var veldig populært. Du var så heldig at du fikk oppleve å være bestemor noen år og dette satte du stor pris på. Å bli besteforeldre er noe av det største en kan oppnå i livet og det vil nok bli et stort savn blant de små nå når bestemor er borte. Vi sender våre varmeste tanker til Knut Olav, Øyvind og Ane med familier og vi lyser fred over Liv Marie sitt minne. Wenche og Odd Jan

We will always remember Liv for the warmth and love she extended to our family, treating us as her own. Such a beautiful person, inside and out and it has been an honor and privilege to have known her. Our deepest sympathies and prayers to her beloved family - our dear friends - who are left to carry on in this life without her. May the Lord Jesus comfort and hold them close as they cherish the memory of a life well lived.

Vi var barndomsvenninner på Harpefoss der hennes far drev lokalbutikken- mange gode og artige minner. Veldig trist at du gikk bort så altfor tidlig Liv- hvil i fred og kondolere til familien.

Et livsbejaende lys har sluknet! Liv Vil minnes Liv som en aktivt og dyktig venninne med mange "jern i ilden" . Min dypeste medfølelse til familien, og spesielt til de små barnebarn som hun var så stolt av. Hanne Kvistaas

Vi minnes Liv med glede - hennes varme og entusiasme for livet og sine medmennesker! Heldige var vi som ble kjent med Liv. Vi føler med dere i sorgen. Hilsen Tiril & Andreas, Hanna og Berit