Roy-Ove Solberg

  • Født: 11. februar 1967
  • Død: 20. mai 2019

Roy-Ove har satt seg på Harleyen sin og reist mot evigheten

Vår alles kjære Roy-Ove døde bare fem og en halv uke etter at vi fikk beskjed om at han hadde føflekkreft med spredning. Han var fastbestemt på at dette skulle han klare, og valgte å se på dette som en fotballkamp. Han kjempet til det siste, men gikk dessverre på et knusende tap. Roy-Ove hadde et stort nettverk av familie og venner rundt seg, han skilte aldri på om det var blodsbånd mellom seg og den han var glad i. Han har alltid levd med følelsene sine utenpå, var han glad så var han veldig glad, var han sint så hørte du han i milsomkrets. Han elsket med hele seg, og du var aldri i tvil om han likte deg eller ikke. Roy-Ove var født sosial og aktiv, han hadde sjelden mer enn en fot i bakken om gangen. Når noe engasjerte han, gikk han inn med liv og lyst, han måtte ha en finger med i spillet uansett hva og hvor. Han var høylytt, arbeidsom, sta og en kontrollfreak. Gikk ikke ting etter planen hans, da fikk vi høre det, det var full eksplosjon, men når han fikk roet seg var han like blid igjen… bare vi ikke nevnte det som gikk galt. Roy-Ove elsket oss alle, og var der for oss med en gang vi trengte han. Han elsket så mye, han elsket fotballagene sine, Brann og Liverpool. Dommerne hadde selvfølgelig alltid skylden hvis lagene tapte, og dette fikk de høre til gangs. Han elsket brødrene sine i Bandidos, opplevelsene med dem, og samholdet i klubben. Han elsket jobben sin og sine kollegaer. Han elsket vennene sine, og han elsket hele familien sin. Roy-Ove elsket rett og slett livet sitt og alt det gav han, han manglet bare noen timer i døgnet for å få være med på alt og oppleve alt! Nå sitter vi igjen her med et stort tomrom og knuste hjerter. Monica har mistet sin venn, kjæreste, elsker og mann. Odin har mistet sin superhelt og bonuspappa. Mamma har mistet sin høyt elskede sønn. Vi søsken og svigersøsken har mistet vår bauta og hissigpropp av en storebror. Onkelungene har mistet sin klippe, store beskytter og omsorgsfulle onkel. Brødrene i Bandidos har mistet sin bror. Fotballvennene har mistet en engasjert og høylytt skrikhals. Arbeidskollegaene har mistet energibunten. Og familie og venner har mistet han som alltid stilte opp hvis det var noe han kunne gjøre for dem. Kjære Roy-Ove, vi vil alltid elske deg, savnet er stort, vi skal bære deg videre i hjertene våre, og huske deg for alt det du har vært for oss og gjort for oss. Jeg vet du vil passe på oss fra der du er, du vil hisse deg opp når vi gjør noe galt i dine øyne, du vil skjelle ut dommerne og du vil hjelpe oss videre. Takk for alt du var for oss.

Roy-Ove har satt seg på Harleyen sin og reist mot evigheten

Vår alles kjære Roy-Ove døde bare fem og en halv uke etter at vi fikk beskjed om at han hadde føflekkreft med spredning. Han var fastbestemt på at dette skulle han klare, og valgte å se på dette som en fotballkamp. Han kjempet til det siste, men gikk dessverre på et knusende tap. Roy-Ove hadde et stort nettverk av familie og venner rundt seg, han skilte aldri på om det var blodsbånd mellom seg og den han var glad i. Han har alltid levd med følelsene sine utenpå, var han glad så var han veldig glad, var han sint så hørte du han i milsomkrets. Han elsket med hele seg, og du var aldri i tvil om han likte deg eller ikke. Roy-Ove var født sosial og aktiv, han hadde sjelden mer enn en fot i bakken om gangen. Når noe engasjerte han, gikk han inn med liv og lyst, han måtte ha en finger med i spillet uansett hva og hvor. Han var høylytt, arbeidsom, sta og en kontrollfreak. Gikk ikke ting etter planen hans, da fikk vi høre det, det var full eksplosjon, men når han fikk roet seg var han like blid igjen… bare vi ikke nevnte det som gikk galt. Roy-Ove elsket oss alle, og var der for oss med en gang vi trengte han. Han elsket så mye, han elsket fotballagene sine, Brann og Liverpool. Dommerne hadde selvfølgelig alltid skylden hvis lagene tapte, og dette fikk de høre til gangs. Han elsket brødrene sine i Bandidos, opplevelsene med dem, og samholdet i klubben. Han elsket jobben sin og sine kollegaer. Han elsket vennene sine, og han elsket hele familien sin. Roy-Ove elsket rett og slett livet sitt og alt det gav han, han manglet bare noen timer i døgnet for å få være med på alt og oppleve alt! Nå sitter vi igjen her med et stort tomrom og knuste hjerter. Monica har mistet sin venn, kjæreste, elsker og mann. Odin har mistet sin superhelt og bonuspappa. Mamma har mistet sin høyt elskede sønn. Vi søsken og svigersøsken har mistet vår bauta og hissigpropp av en storebror. Onkelungene har mistet sin klippe, store beskytter og omsorgsfulle onkel. Brødrene i Bandidos har mistet sin bror. Fotballvennene har mistet en engasjert og høylytt skrikhals. Arbeidskollegaene har mistet energibunten. Og familie og venner har mistet han som alltid stilte opp hvis det var noe han kunne gjøre for dem. Kjære Roy-Ove, vi vil alltid elske deg, savnet er stort, vi skal bære deg videre i hjertene våre, og huske deg for alt det du har vært for oss og gjort for oss. Jeg vet du vil passe på oss fra der du er, du vil hisse deg opp når vi gjør noe galt i dine øyne, du vil skjelle ut dommerne og du vil hjelpe oss videre. Takk for alt du var for oss.

Bestill blomster

Gi en minnegave