Kjære Karin!
Det var med vemod og sorg vi hørte deg fortelle at du var blitt alvorlig syk. Vi, kolleger og venner, var samlet til Otium, som vi pleide, en gang i måneden.
Du var et midtpunkt blant venner, hadde alltid noe å fortelle, et dikt å lese. Til tross for at ikke formen alltid var like god, bar du med deg positive tanker og gode ord. Som du sa, valgte du håpet fremfor fortvilelsen, og dette viste du oss gang etter gang.
Du møtte oss med et smil rundt munnen, delte gleder og sorger med oss helt til det siste. Du bød på deg selv, hadde omtanke og omsorg. Takk for gleden, for latteren, fortellingene, samtalen, engasjementet.
En fargerik venn og kollega er borte. Vi vil savne deg. Men også minnes deg med glede.
Vi lyser fred over ditt minne.
Dine venner og kolleger i Otium.
Anne Lise, Anna Karin, Astrid, Bjørg, Gunn, Gunvor, Jorun, Randi, Torhild og Wenche
Vis mer
Vis mindre