Ola Kjetil Holter-Andersen

Jeg ble kjent med Ola for over 20 år siden da jeg jobbet på Drammen videregående skole. Ola gikk på yrkesfaglig studieretning på en linje som den gang het butikkfag. Jeg underviste i faget bedriftsøkonomi. Ola var en våken og interessert elev og vi ble etter hvert godt kjent med hverandre. Ola slet litt med tall, men han var meget interessert i markedsføring. Hans store drøm var å starte opp et landhandleri i Nordnorge. Denne drømmen holdt han fast ved og det er ikke lenge siden han fortalte meg at han hadde skaffet seg nye lærebøker i markedsføring. Ola var en solid karakter med egne, gjennomtenkte meninger. Han var ikke redd for å troppe opp på rektors kontor for å si ifra når det var ting han ikke var enig i. Ola var en varm person og vårt vennskap fortsatte utover skoletiden og helt til hans siste besøk 10 dager før han gikk bort. Ola var omtenksom. Snakket vi i telefon så glemte han aldri å spørre om hvordan det gikk med mine barn, barnebarn og naboer. Han husket navnet på dem alle sammen. Vi hadde mange fine stunder sammen og vi like å «småerte» hverandre litt. For eksempel var jeg klar over at han likte å drikke kaffen sin svart. Allikevel spurte jeg ham hver gang om han ikke ville ha melk og sukker opp i kaffekoppen. Og da fikk jeg hver gang en lekse om hvordan han mente kaffen burde nytes. Han likte også å bli utfordret på hans synspunkter om politikk. Det kunne også skjer at han plutselig begynte å prate tysk med meg, faktisk på en ganske forståelig måte. Ola er ikke mer. Jeg kommer til å savne ham.  Vis mindre

Det var veldig trist å lese om Ola sin bortgang. Vi savner deg svært mye etter å ha kjent deg i over 20 år. Vi har jevnlig hentet deg og dratt på kafebesøk, flest ganger til kafe Oskar på Vollen. Der elsket du Suksesskake. Etter å ha vært i Spania i 7 uker ringte vi deg fredag 6. mars og ba deg og på pizza hjemme hos oss. Det ville du gjerne. Og det ble sjokoladekake til dessert. Vi koste oss veldig og Ola hadde med bursdagsgave til Paul selv om dagen hans ikke er før i juni. Vennskapet deres startet på Drammen Videregående skole der Paul var lærer og Ola elev. I det store året 2000 hadde Paul 50 års lag med båttur på fjorden og Ola var en selvskreven gjest der! Vi er veldig glad for at vi rakk å være sammen i hyggelig lag 10 dager før du sovnet inn. Tenker på deg Ola- hvil i fred ! Wenche  Vis mindre

Det var utrolig trist at du skulle bli borte i en så ung alder. Det jeg alltid vil huske deg for er de gode bamseklemmene og ditt gode humør når jeg besøkte Siv Hege Terjesen Vis mindre

En sliten kropp har funnet fred En vakker sjel har fløyet avsted 🕊 Kusine Berit  Vis mindre

Kjære Tore, Siv og Lars. Dere har alltid vært en del av vår familie , siden før du, Tore, ble født. Foreldrene våre hadde nære bånd til hverandre hele livet. Dere kom på besøk til Raassum når dere var `sørpå`, og mor Ragnhild og far Guttorm reiste til Finnsnes, og var faddere da Ola skulle døpes. Karl Ole og vår morfar besøkte dere også på Finnsnes. Kristen og jeg ble varmt tatt imot da vi besøkte dere i England i 1977, og lillebror Ola sjarmerte oss med sitt blide, skøyeraktige vesen. Ola holdt kontakten med Raassum, og mor Ragnhild satte stor pris på telefonsamtalene de hadde med ujevne mellomrom. Det var stor stas, og vi var alle mektig imponert, da Ola kom kjørende de 10 milene fra Spikkestad til Raassum på 3-hjulingen sin. Ragnhild døde kort etter Sigrun i 2014, og i tida etter, holdt Ola også kontakt med Karl Ole. Vi var jo klar over at Ola`s helse ikke var den beste, men at han skulle bli borte så tidlig og brått, er ufattelig trist. Vi sender dere våre varmeste tanker, og lyser fred over Ola´ s gode minne! Varmeste hilsener fra Aud og Kristen Rønnaug og Auden Karl Ole og Tone  Vis mindre

Ola ble født på Finnsnes 30.5.1971. Han ble født med cereberal parese, men tok dette pent og var en glad gutt. Han lærte ikke å gå før han var fire, og var gjennom flere operasjoner for å få bedre førlighet. I 1976 flyttet familien til England i to år, og Ola ble en populær lekekamerat der. Så gikk turen til til Røyken. Ola ble speider - en hobby han trivdes godt med. Så ble det ble ny nordnorge-tur i 1987 - denne gangen til Vardø. Her ble han med i Heimevernsungdommen og ble «årets soldat» i 1989. Ola trivdes godt i Vardø, men livet var ikke bare lett for ham. Naboen, fars venn og kollega, major Gulbrandsen, eller «Ado» som han foretrakk å bli kalt, var en god venn og støtte, og vennskapet med «den gamle major» varte til major Gulbrandsen døde i 2018. Så flyttet familien tilbake til Røyken, og Ola begynte på folkehøyskole i Seljord. Her møtte han Bjarne, og de forble kompiser resten av livet. Ola gjorde flere turer til Odda hvor Bjarne bodde, og ble kjent med Hardanger og andre deler av vestlandet. Bjarne var også flere ganger og besøkte Ola på Slemmestad, og de tok bilturer, bl.a. til Marinemuséet i Horten, noe Ola med sin store interesse for Forsvaret satte stor pris på. Etter folkehøyskolen begynte de første alvorlige tegnene på sykdom å melde seg, og det ble flere sykehusopphold på Lier og Bergfløtt. Ola fikk etterhvert trygdebolig i Helledamsveien på Spikkestad før han flyttet til Slemmestad Bo- og Behandlingssenter da det var nytt i 2002. Mens han bodde i Helledamsveien var han stort sett ganske frisk og rørlig. Han kjøpte seg en tre-hjuls moped og kunne dukke opp uventet. Han nøyde seg ikke med en fire mils kjøretur til Tofte, men tok seg også en tur på ti mil til sine faddere på Hadeland, Ragnhild og Guttorm. På Slemmestad ble han tatt godt vare på av dyktig personale, og han hadde gode naboer. Ola ble også en god venn og nabo for de andre i «7'ern», og ble et kjent fjes på kjøpesentret på Rortunet. Han ble også med i handicap-idrettslaget. Med årene ble helsa verre, men personalet, ikke minst Oddbjørn, var gode å ha, og var til stor hjelp for Ola. Han satte også stor pris på vennskapet og samholdet, og koste seg med røyk og kaffe sammen med naboene. Det gikk opp og ned med Olas helse, og de siste par årene var tunge. Den fysiske helsen skrantet, og Ola fikk også et par opphold på Blakstad i et forsøk på å gjenvinne noe av den psykiske helsen. Særlig den siste vinteren var strevsom for Ola og pusten var nesten helt borte. Da han ble rammet av ytterligere en lungeinfeksjon var det lite legene kunne gjøre, og Ola døde fredelig på intensivavdelingen på Drammen sykehus.  Vis mindre