Idar var sprek. For et par år siden var jeg ute og løp mot Rødbysetra da jeg tok han igjen. Jeg stoppet og slo av en prat og da ville han løpe sammen med meg. Vi løp noen hundre meter sammen før han takket for seg og tok turen inn til Setra.
Du var unnselig og stakk aldri hodet frem, men du var en hardhaus og noe mindre beskjeden da du fikk på deg joggeskoene, og særlig da i terrenget. Den skulle være god, han som skulle bryne seg på deg. Flott var det også å bo på samme rom som deg da vi var på treningsleir i Blokhus i 1984. Trivelige samtaler med kortspill om kveldene.
Takk for alle minnene du bragte til torgs, Idar - og jeg overbringer selvsagt de varmeste kondolanser til nærmeste famile. Hvil i fred - skogens mann