Stine Kjølhamar Hager

Kjære Stine! Takk for at du har vært bestisen min i alle år. I 45 år har vi kjent hverandre, og det meste av tida har vi hengt sammen som erteris. Takk for barndommen, i like jakker og sko og i et trygt og livlig nabolag holdt vi på! Du var midtpunktet, spesielt blant gutta, både i klassen og i bakken. Takk for alle de morsomme festene i ungdommen, Sjøbua, Gunnars, kollektive vårt i Fosseveien, frokostene på Maccern, der du lærte Merethe og meg om viktigheten av hemmelig kunderapport. Vi kjørte hemmelig rapporter både her og der! Takk for alle sommernettene på terrassen og solnedgangene på Veierland og alle glassa med akevitt på rakfisklagene! Du skulle ikke sove bort sumarnatta, du Stine! Ei heller vinternettene! Takk for alle turer og reiser vi har hatt sammen. Alle hytteturene med Småripsa og blåturene med Merethe og Håkon, Hege og Arild, Finn og meg, etter hvert var det du og jeg som delte hotellrom på turene. Takk for tidenes backpackertur til Australia i forrige årtusen. Vi eide verden og var så innmari kule. ikke akkurat en dannelsesreise, men så mange sterke og morsomme minner det ga oss! Takk også for Chicago i 2019 der du tok imot den ærefulle prisen Presidents award. Magisk tur, vi ble litt ungdommer igjen! Om ikke før, gikk det iallfall da opp for meg hvor viktig du har vært for Mc Donalds. Takk for at du har vært Superstine for alle barna! Alle nyttårsaftenene og sommerferiene i innland og utland. Hadde det ikke vært for deg, hadde nok ikke unga hengt rundt med oss gamlingene! Kommer Stine? Når kommer Stine? Hvor er Stine? De kranglet om å sitte på i bilen din, være på laget ditt, sitte ved siden av deg ved alle middagene, som hos oss det stort sett var du som lagde. Du var limet i gjengen med herlig galskap og deilig energi! Spesielt takk for at du har vært der for Ola, Even og Ive, som en Mamma2 du har satt ditt preg på dem, på en god måte. Og de var aldri usikker på hva du mente, med klar røst fortalte dem hvor skapet skulle stå. De hørte på deg og de har vært så veldig glad i deg! Tusen takk for at du har vært en skulder å gråte på og sparringspartner i de periodene der livet ikke har smilt like mye. Du har vært der for meg med din pragmatiske og tydelig væremåte, og bak der har det vært enormt med empati og kjærlighet. Det er ikke få ganger opp gjennom åra at du og jeg har fjasa om å bli gamle sammen. Vi skulle sprite opp gamlehjemmet, drikke vin til vi ble 100, du skulle synge som Freddie Murcery og jeg skulle danse på bordene. Men før det var planen en reise til Cuba for å røyke sigarer og danse tango. Slik ble det dessverre ikke, kjære Stinemor! Tapper har du stått sterk i alt du har måttet tåle de siste årene! Til tross for at kroppen ble svakere, sa du at du gledet deg til hver eneste dag. «jeg er glad i hodet, Marianne» sa du, «jeg gleder meg over de små tingene». Noe av det viktigste jeg har lært av, deg, Stine, er at for å være tilfreds med livet, må vi være mer her og nå. Nettopp det gjorde livet ditt så rikt midt oppi sykdommen. Nå er det over, jenta mi! På en typisk Stine måte, forsvant du litt bråere enn jeg tross alt var forberedt på. Nå fikk det holde, tenkte du nok! Evig vennskap blir ikke borte, men tar nye former. Vennskapet vårt har fått en annen form nå, Stine. Du er med meg i hjertet mitt, og der vil du være så lenge jeg lever! Jeg avslutter med et lite dikt fra en venn, inspirert av sangen, God Morgen, Søster: God morgen, Stine. Dagen stryker mildt forbi. I verden er det ganske stille. Jeg hilser deg fra alt jeg ikke sa deg. Du sover trygt, jeg stryker en stjerne bort fra din panne. Hvil deg nå min kjære. Jeg bærer tiden videre for deg. Og kjenner at mitt hjerte dør litt med ditt. Med lav stemme sier jeg på gjensyn.

Kjære Stine. Tusen takk for klar og tydelig tale opp igjennom. Dine råd og veiledning har vært gull verdt for meg. Jeg er takknemlig for at du har vært en del av mitt liv i alle disse år, og glad for alt det positive vi opplevde sammen, helt fram til det siste. Hvil i fred, min venn.