Lena Isaksen Calvo

Lena ble født på Kongsberg i 1948 som eldste datter av Else Marie og Vidkun. Hun vokste opp med sine søsken Ragnar, Johnny, Rita og Hugo på Kongsberg. Hun traff Tor Hardangen og de giftet seg i 1968, deres eneste datter Anita ble født i 1971. Lena og Tor skilte seg i 1977 og hun traff Joaquin (Kim) ivinteren 1980-1981 men hun jobbet på Gyldenløve Hotell på Kongsberg. I 1982 flyttet de til Mallorca hvor hun tilbrakte resten av sine yrkesaktive år. Lena og Kim giftet seg i 1983. På Mallorca jobbet hun med ulike ting de første årene, som gartner,med  rengjøring og som kokk. Det var da hun fikk jobb i Clinic Balear, et privat legesenter at hun fant stedet hun skulle jobbe resten av sin yrkesaktive karriere. Etter at Lena ble pensjonist tilbrakte hun mesteparten av tiden i Norge sammn med sin datter og sine barnebarn, Anna Elena født 1994 og Cristina født 1996. Hun var en stor del av deres liv både med tilstedeværelse  mens de var små, korte besøk og telefon mens de vokste i Norge, og ikke minst etter at hun ble pensjonist og var endel av deres hverdag. Kim jobbet i Norge i mange år mens Lena jobbet på Mallorca og da hun oppdaget Facebook ble dette en stor del av hennes hverdag for på denne måten  å kunne holde kontakt med familie og venner. Hun skaffet seg etterhvert et stort antall venner der inne og måtte mer enn en gang slette venner for å gi plass til andre. Lena elsket livet og var en person fylt av godhet, hjertevarme for sine medmennesker og hadde alltid et smil på lur. Selv når hun fikk kreftdiagnosen var hun positiv til det siste. Da hun ble sykere rundt nyttår var det slik at hun ønsket å komme seg hjem til Norge. Den 13 februar satt hun seg på flyet med sin datter for å reise hjem til sin nye omsorgsleilighet i Hokksund. Den fikk hun kun nyte i 48 timer før hun havnet på sykehuset. Etter noen dager der fikk hun plass på Lindrende enhet på Eikertun i Hokksund. Hun tilbrakte litt over 4 uker der før hun sovnet stille inn fredag 23.mars med familien rundt seg. Hun var høyt elsket og vil bli dypt savnet. Tilbake står en familie som nå ser tilbake på gode stunder og er takknemlig for alle minnene de tar med seg videre. Hennes positivitet vil bli husket, og hennes smittende latter vil klinge videre.