Kjære mamma!
I går tok vi et endelig farvel med deg. Det ble en tung, trist, men også fin stund i kirken. Det var utrolig tungt når vi så bilen med kisten din kjøre vekk fra oss. Da ble det med ett veldig reelt at vi ikke skulle se deg mer. Vi sitter igjen med mange minner, men skulle jo gjerne ha laget noen nye. Vi har brukt tiden fra du sovnet inn og frem til begravelsen til å mimre, se på videoer fra jentene var små, og bare være sammen og dele våre ulike høydepunkter fra ditt liv. Det var godt å kunne ha familien samlet etter kirken, tror du ville satt pris på det. Er stolt av Cristina som klarte å synge sangen din i kirken og takk for støtten du gav meg for å lese opp minneordene jeg hadde skrevet. Vet at du vil våke over oss videre. Vil savne deg masse, kan fortsatt ikke helt fatte at vi ikke skal skravle på telefon som vi gjorde mang en gang. Eller ta en kopp kaffe på terrassen. Takk mamma, for den tiden vi fikk oppleve sammen, takk for minnene, takk for all latteren, takk for støtten og ikke minst takk for at du var min mamma. Glad i deg. Stor klem fra din datter.
Tante Lena. Sitter å tenker tilbake på turene til Siljan Det var alltid masse sang å morro når du skulle kjøre oss dit på ferie Koselig at vi fikk mulighet til å snakkes å kose oss litt på Gyldenløve sist jazzfestival . Hvil i fred
Kjære mormor. Det gikk fire måneder fra du fikk kreftdiagnosen til vi mistet deg. De siste dagene har vært preget av uendelig mye sorg og sinne. Jeg tenkte: "Hva om du aldri hadde begynt med cellegift" Ville du ha fått noen gode år til "Hva om du klarte å slutte å røyke" Eller aldri startet i utgangspunktet. Jeg forsøkte å finne en mening med dette. Hvorfor du, som med ditt sprudlende humør og smittende latter, var en av stjernene som skinte sterkest - men i altfor kort tid. Vi er veldig like, du og jeg. Begge tror at det ligger en mening bak alt som skjer. At det finnes noe godt i alle mennesker. Livet er rotete, men som du pleide å si, så leder alle veier til Roma. Uansett hvor håpløst livet virker, så vet jeg at det finnes en spesiell stjerne, som skinner sterkere enn noen andre, min egen Lena-stjerne, som kommer til å vise meg veien videre. Nå har det utenkelige skjedd. Du er borte. Hjertet mitt er knust. Jeg håper bare du har det bra. At du ikke lenger har smerter. At du sitter i en solfylt hage og maler, ser på Real Madrid-kamper sammen med Marcellino, leser Agatha Christie-bøker, og ikke minst oppsøker oss for å finne på noe sprell i ny og ne. Hver gang jeg tegner, så kommer jeg til å tenke på deg. Ser jeg en due, så vet jeg at det er deg som følger med. Du kommer alltid til å være i hjertet mitt, mormor. Alltid. Elsker deg så uendelig høyt. Hvil i fred.
Kjære Lena ❤
Du var den mest positive personen man kan tenke seg. Smittende latter, full av liv, omsorg for andre, en person jeg vil huske med glede. Dessverre bodde vi langt fra hverandre mesteparten av tiden vi kjente hverandre, så vi treftes ikke så ofte. Men minnet om en sprudlende og glad Lena ❤ vil jeg ha i mitt hjerte.
Hvil i fred kjære svigerinne ❤
Estas palabras seran para Anita, Anna-Elena y Cristina. Se fue la abuela, la de la sonrisa, siempre sonriendo. Me acuerdo cuando haciamos pepparkakor en su casa. Habia harina por todo! Sabeis de sobra que vosotras era su vida. Os adoraba! Todo ha ido muy rapido, pero ella estaba al final, donde queria estar, con vosotras, en Noruega. Miles de besos desde Palma Nova, Mallorca donde siempre os esperamos.❤❤❤