Hei Bopa
Jeg velger å si hei for jeg vet du er fortsatt sammen med oss. De siste dagene har vært tunge og tomme. Det er noe som mangler, DU mangler. Vi alle vet du passer på oss. Den 6. Februar klokka 03.15 ble det skapt en ny stjerne på himmelen. Og så bestemt som du alltid har vært så lyser nok den stjernen sterkest av alle.
Minnene av deg er mange og sterke. Du har vært der hele livet mitt. Du har tatt meg med på fjellturer, skogturer, du har fortalt om alle de fantastiske eventyrene du har vært på, du har fortalt om alle de utrolige tingene du har gjort, og du kom alltid om det var noe. Du var helten som alltid kom til unnsetning. Og du var aldri langt unna. Bopa kom om det bare var en klem du trengte eller om du hadde skadet deg. For det var Bopa. Du passet på oss alle sammen.
Jeg husker den gangen jeg var alene hjemme. Klumsete som jeg var klarte jeg å kutte meg skikkelig i fingeren. Panisk og helt fra meg klarte jeg å ringe til deg og Bobo. Det eneste jeg klarte å si var ”Hei Bopa, jeg har kutta meg”. Og du rakk vell bare å si ”JEG KOMMER!” før røret på telefonen traff bordet. Du la ikke på, det rakk du ikke, eller merket det ikke i all din hast for å komme meg til unnsetning. Jeg hørte du meldte kjapt fra til Bobo i bakgrunn og før jeg visste ordet av det var du ute av døra og hjemme hos meg. Du hadde heller ikke fått tid til å få på deg skoene ordentlig engang. Men der var du klar til å redde meg, med plaster, bandasjer og trygge ord til Bobo og pappa kom hjem .
Da du og jeg gikk turer sammen sa du alltid ”se hvor du går”. Ikke fordi jeg ikke skulle snuble, men fordi som du fortalte meg ”Maiken, folk mister penger hele tiden”. Men dette var jo egentlig du som kastet fra deg en eller to mynter som jeg skulle finne. Og da kunne jeg kjøpe meg brus eller godteri.
Det var også en annen gang i barnehagen. Jeg hadde gått å sunget på en sang som jeg hadde lært av deg. Sang og sang gjorde jeg, helt til jeg fikk beskjed av de i barnehagen at jeg ikke fikk lov å synge den sangen mer. Den sangen passet visst ikke inn i noen barnehage. Men hva visste vell jeg Jeg visste ikke at
”En jegermann på skinna gikk, så hørte han toget ula. Og konduktøren av toget gikk, og skrapte han bort fra hjula”
ikke passet inn i en barnehage. Men latteren ble god da du fikk høre dette. Og sikkert litt stolt også av at jeg gikk å sang på en av sangene du lærte meg, eller hva
Vi har mange minner sammen, og det er vanskelig å nevne alle sammen. For da ville jeg brukt så lang tid. Jeg tilbrakte så mye tid med deg og Bobo. Jeg ville være hos dere hele tiden. Hos dere ble jeg alltid dullet med og vi lekte så mye. Du kjøpte alltid kinderegg til meg og noen av figurene i eggene brukte du på båtene dine som du lagde. Du lagde en til hver av barnebarna. Det ble skapt skattejakter som du lagde. Alle barnebarna elsket de! Du skrev masse og du ga ut en bok! Og igjen fikk hver av barnebarna en hver. Du var alltid så rettferdig og real. Vi ville aldri ha byttet deg for noe!
Vi er heldige alle sammen som har kunne skape så mange gode minner med deg. Minne har vi låst i hjertene våres, og ingen kan ta de fra oss. Du lever evig i våres minner, i våres hjerter. Jeg er sikker på at du er på mange fjellturer der du er nå med alle de fantastiske hundene vi har hatt. Og jeg er sikker på at dere vandrer dit du vil. Du må hilse til Wilma fra meg. Men du er her også. Du ser oss og passer på oss. Vi har fått en ny skytsengel. Vi skal alle passe på hverandre og vi skal alle passe på Bobo. Tusen takk for alle gode stunder og alle gode minner. Jeg elsker deg så høyt! Jeg er så glad i deg! Og jeg savner deg så utrolig høyt! Men vi skal alltid minnes deg!
Hilsen Maiken
Takk for gode minner.
Farvel pappa. Vi har så mange gode minner av en far full av eventyr og sang. Du lærte oss så mye og var et levende leksikon. Når andre jenter fikk dukker fikk vi kniver og fiskestenger. Vi hadde mye teater hjemme i stua og vi ble flasket opp på Asbjørnsen og Moe. Du lærte oss historie, vi var på skattejakter og fjellturer. Padlet i kano og lå ute i telt. Du skrev mye og fikk gitt ut en bok. "De beste blir aldri vår fremtid". Du var sjømann som ung og meget opptatt av krigsseilernes skjebne. Du var engasjert fulgte nøye med på nyheter, leste mye bøker og hadde en utrolig fantasi. Vi stod rundt deg da du tok farvel. Du vil alltid være i våre hjerter.
Kjære, kjære morfar. Nå er den her, tiden jeg har fryktet hele livet mitt.
Du tror kanskje at du ser medtatt ut, men vi ser akkurat ut som deg der vi står rundt deg. Bortsett fra mormor. Mormor er fortsatt vakker. Du valgte godt der. Nå må du gi oss litt tid, så lover vi å minnes deg med glede fremfor sorg. Og vi skal passe på kona di. Vi skal passe på døtrene dine og barnebarna dine. Livet blir ikke helt det samme igjen, det vil alltid være en stol som står tom. Men vi skal klare å ta tilbake hverdagen igjen. Akkurat nå vet vi ikke hvordan, men vi skal lære oss det. Vi skal reise på hytta igjen. Vi skal lese boka di igjen, og alle brevene du har spart på til oss. Vi skal se Gjest Baardsen igjen, og synge fjellvisa av full hals. Vi skal gjenfortelle historiene dine. Vi kan dem utenat alle sammen, du fortalte dem en million ganger. Alt dette kommer etterhvert. Men akkurat nå klarer vi ikke mer enn å bare være hos deg, med røde øyne og vått lommetørkle og hverandre.
Takk for alle gode minner.
Familien Godeng
Takk for mange hyggelige stunder og samtaler!
Audhild og Kåre
Øystein, Ingrid,Nathilde
Stine, Roger