Etter langtids sykdom sovnet Oddveig stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember 2017.
Oddveig Marie Stengrimsen født. Lien sovnet stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember etter langtids sykdom. Hun hadde et stor sykdomsbilde. Høyeste grad av Kols, beinskjørhet og en meget aggressiv lungekreft.
Oddveig, vår mamma, bestemor, tante og venninne har alltid vært en kriger, også nå helt på slutten. Hun hadde sterke meninger, lun humor, og hun likte å være samlende. Noe hun presiserte helt på slutten. Oddveig oppfordret familien til å være mere sammen, og bruke tid på hverandre. Oddveig var glad i å gå på bingo sammen med sine venninner, da strålte hun, og ble i godt humør. Var ikke så viktig om det ble gevinst eller ikke. Det viktigste var det sosiale. Det å komme seg litt ut. Hun var glad i kryssord, spille kort, dra på fisketur, være sammen med barnebarna, for å nevne noe.
Oddveig Marie Stengrimsen født. Lien sovnet stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember etter langtids sykdom. Hun hadde et stor sykdomsbilde. Høyeste grad av Kols, beinskjørhet og en meget aggressiv lungekreft.
Oddveig, vår mamma, bestemor, tante og venninne har alltid vært en kriger, også nå helt på slutten. Hun hadde sterke meninger, lun humor, og hun likte å være samlende. Noe hun presiserte helt på slutten. Oddveig oppfordret familien til å være mere sammen, og bruke tid på hverandre. Oddveig var glad i å gå på bingo sammen med sine venninner, da strålte hun, og ble i godt humør. Var ikke så viktig om det ble gevinst eller ikke. Det viktigste var det sosiale. Det å komme seg litt ut. Hun var glad i kryssord, spille kort, dra på fisketur, være sammen med barnebarna, for å nevne noe.
Etter langtids sykdom sovnet Oddveig stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember 2017.
Oddveig Marie Stengrimsen født. Lien sovnet stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember etter langtids sykdom. Hun hadde et stor sykdomsbilde. Høyeste grad av Kols, beinskjørhet og en meget aggressiv lungekreft.
Oddveig, vår mamma, bestemor, tante og venninne har alltid vært en kriger, også nå helt på slutten. Hun hadde sterke meninger, lun humor, og hun likte å være samlende. Noe hun presiserte helt på slutten. Oddveig oppfordret familien til å være mere sammen, og bruke tid på hverandre. Oddveig var glad i å gå på bingo sammen med sine venninner, da strålte hun, og ble i godt humør. Var ikke så viktig om det ble gevinst eller ikke. Det viktigste var det sosiale. Det å komme seg litt ut. Hun var glad i kryssord, spille kort, dra på fisketur, være sammen med barnebarna, for å nevne noe.
Oddveig Marie Stengrimsen født. Lien sovnet stille og fredelig inn på Kongsberg Sykehus 27. desember etter langtids sykdom. Hun hadde et stor sykdomsbilde. Høyeste grad av Kols, beinskjørhet og en meget aggressiv lungekreft.
Oddveig, vår mamma, bestemor, tante og venninne har alltid vært en kriger, også nå helt på slutten. Hun hadde sterke meninger, lun humor, og hun likte å være samlende. Noe hun presiserte helt på slutten. Oddveig oppfordret familien til å være mere sammen, og bruke tid på hverandre. Oddveig var glad i å gå på bingo sammen med sine venninner, da strålte hun, og ble i godt humør. Var ikke så viktig om det ble gevinst eller ikke. Det viktigste var det sosiale. Det å komme seg litt ut. Hun var glad i kryssord, spille kort, dra på fisketur, være sammen med barnebarna, for å nevne noe.
Takk for fine minner fra "Snarveien"-Kongsveien, og fra Øvre Eiker legevakt i Hokksund. Jeg Vil alltid huske ditt hyggelige smil og dine lune kommentarer.
Hilsen fra Ulf
Jeg husker deg for hjertevarmen du viste alle som kom inn i hjemmet deres. Gryterettene, bollene, kakaoen og kaffen som ble servert i de sene nattetimer (og tidlige morgentimer) til oss som møttes og spilte kort gjennom helge- og ferienetter.
Du var en trygg og god nødhavn for enhver smått forvillet ungdom som trengte litt ekstra trøst, men også litt formaninger og rettledning om det gikk litt over styr. Som det noen ganger gjorde for noen av oss...
Du og Kjell var hel ved!
De dypeste kondolanser til Roar, Ståle og øvrige familie. Hvil i fred. Du er borte fra oss nå, men blir aldri glemt.
Det var tidlig på 80-tallet hvor vi blei kjent. Først som mora til Roar, og ikke lenge etterpå så begynte jeg å jobbe i den lille kiosken ved Folkets hus. Jeg var bare 13 år, men du viste meg tillit og gav meg ansvar. Hver kveld kom jeg innom deg med oppgjøret fra kiosken, og jeg blei etter hvert en husvenn. Du og Kjell hadde åpent hus for mange av bygdas ungdommer, og jeg har ikke tall på alle de timene vi spilte kort, mest 500 og amerikaner. Vi kunne sitte ut i lange nattetimer. Da jeg mistet mormoren min som 15-åring, var du og Kjell der for meg og viste omsorg og kjærlighet. Sorg var nytt for meg, og det var en vanskelig tid som dere gjorde lettere. Du blei en god venn, og sjøl om jeg bare var jentungen så følte jeg meg likeverdig, dere gav meg anerkjennelse og vi var fortrolige. Jeg kjente også Lillian og Jørgen godt, og vi har feiret selskap sammen og hatt mange hyggelige stunder. Takk for utrolige mange gode minner, hvil i fred Mor Vestfossen!
Kjære farmor, min bestevenn <3 tusen takk for alle de flotte og gode minnene jeg fikk med deg, gjennom 27år. Det er vanskelig og rart at du ikke lenger er blant oss, men nå vet jeg at du endelig har funnet din plass <3 du slet mye, og den siste tiden var tøff for alle. Du var en fighter, og helt frem til slutten kjempet du hardt! Det å sitte å skrive minneord til deg, var ikke så lett som jeg hadde trodd kjære farmor, for det er så mye jeg vil si, men jeg får ikke sakt det. Jeg lurer fortsatt på hvem jeg skal se fødeavdelingen og detta såpe/dramaet hotel Cæsar sammen med nå. Jeg vil i alle fall takke deg, for alle de flotte tingene du har lært meg og som du har gjort for meg gjennom alle år! Min farmor, du som alltid smilte og var glad, du som alltid ga råd. Hvem skal jeg nå snu mine fallene vinger til, nå som du er borte. Jeg vet du våker over meg, jeg føler deg så nær. Du fylte rommet med glede, hver gang du kom inn. Nå sitter vi med minnene, om en som var så kjær. Du var vår alles kjære mor, men for meg var du mer. Du vil alltid være nær meg, jeg lar deg aldri gå. Du var og er min klippe, selv når alt er grått! Takk for alt du var og er, ditt minne vil leve evig Farmor<3 Jeg vil alltid savne deg og tenke på deg! Til vi ses igjen, så lyser jeg fred over ditt minne <3 elsker deg Farmor <3