Informasjon

Inger Jorun Stenshorne

  • 26.11.1943 - 30.12.2016

Vår alles kjære Inger Jorun er ikke mer. Savnet er stort.

Inger Jorun var mye på onkologisk avdeling på Drammen Sykehus. Derfor ønsker vi at i stedenfor blomster og kranser at det gis en gave til dem. For at pengene kommer rett sted er det konto 1503.27.06093. Det må merkes med prosjektnummer: 1606003. Fra utlandet trenges også følgende info: IBAN NO 32<br /> eventuellt BIC kode: DnB ANOKK. <br /> Inger Jorun ble født på Aas, Øvre Eiker 26. november 1943. Hun var nr. to i en søskenflokk på fem. Datter av Klara og Anders O. Stenshorne. De fire første årene vokste hun opp med foreldre, besteforeldre, storesøster og tante Ingrid i huset. En bror kom også etterhvert. I 1947 flyttet familien til Sem gård i Langebru hvor familien vokste med to til. Barndommen ble preget av gjøremål på gård, fellesskap og mye moro. Hun elsket unger og var en flittig barnepike. Folkeskole begynte hun på Milestein skole og senere, når den ble ferdigbygd, Hokksund barneskole. Deretter var hun på Realskolen fra 1958-1961. Etter endt skolegang var hun en liten periode på Planteskolen, før hun begynte i Eiker Sparebank(nåværende Sparebanken Øst) i 1962 hvor hun var hele sitt yrkesaktive liv, 48 år, bare avbrutt av ett halvt år på Bondelia husmorskole i 1967 hvor hun hadde permisjon fra banken. Hennes far sa at hun var headhunted av banksjef Haug, som bodde like ved hjemstedet. Hun gikk gradene i banken – tok bankakademiet og ble etterhvert filialsjef i Krokstadelva i 1977, og var i mange år i forstanderskapet i banken. I løpet av disse årene var hun også ved kontorene i Hokksund, Drammen, Vestfossen og Mjøndalen. Da hun gikk av med pensjon i år 2009, ville hun se mere etter sin far, som dessverre falt fra kort tid etterpå. Hun var også i Sivilforsvaret i mange år, hvor hun fungerte som ordonnans. Hun begynte med håndball i 1958 i «Hokksund»(som laget het), noe hun holdt på med i flere år. Inger Jorun spilte "back". Laget gjorde det veldig bra og ble "kretsmestere" i flere år. Inger Jorun spilte piano i mange&nbsp; år og hadde flere lærere. Hun ble medlem av Øvre Eiker Ungdomskorps, hvor hun begynte hun i 1959 og spilte B-kornet i 3 år. Da valgte hun å begynne i Leikarringen i Haug Bygde-Ungdomslag(BUL) som startet i 1962 og som ble en livslang følgesvenn. Hun var en meget aktiv og habil danser og senere instruktør, både for voksne og barn. Hun drev i mer enn 30 år med barne-leikarring og hadde fellesansvar for voksen-ringen. Inger Jorun hadde ansvaret for dans med de psykisk utviklingshemmede, som nå kalles for mennesker med funksjonshemming med god hjelp av spillemann og medlemmer fra Leikarringen. Det drev hun med i 20 år og ringen fikk tilgjengelighets prisen i 2003 av Øvre Eiker Kommune, den 5. som ble utdelt i kommunen. Ringen utnevnte henne også til æresmedlem. Inger Jorun likte å reise, og sammen med gode venninner ble det mange turer til solfylte strender og byturer. Turene med Leikarringen i Skandinavia, Tyskland, USA og Belgia på bryllupsreisen ble gode opplevelser. Hun var også medlem i Foreningen Norden, med flere reiser til vennskapskommunene i de Nordiske land. En periode jobbet hun også som frivillig på Trygdepensjonatet i Vestfossen, helt til helsen stoppet henne. Inger Jorun var en omsorgsperson, som foreldrene nøt godt av i alderdommen. Og for nevøer og nieser var hun bare Tante, ikke tante Inger Jorun. Hun var utrettelig i samværet med dem, men hadde også en oppdragende hånd. Det hun sa var lov, og ble fulgt. Det å få besøk av søster og Tante var alltid stas. Hun var gjestfri og raus, elsket samvær med familien, og i hennes hjem i Krokstadelva, først med leilighet i underetasjen og så i rekke, ble det feiret jul og andre begivenheter. Selv om Inger Jorun ikke hadde unger selv så lekte hun og sang for og med dem og hadde med alle unger en egen kontakt. Inger Jorun var glad i å lese bøker og koste seg med dem. Blomster og særdeles blåveis, satte hun pris på og gledet henne mye. Syforeningen som hun var medlem av og ble startet hjemme hos henne i 1972 og holder fortsatt sammen. Hun er den første som faller fra. Hun ble gift med Martin i 1993 etter at de ble kjent med hverandre gjennom Leikarringen. Det sosiale nettverk hun hadde ble han rett dradd inn i. De flyttet da til Vestfossen. Martin gir følgende beskrivelse av henne: Som person var Inger Jorun gavmild og bød på seg selv. Det var en selvfølge å dele, hun var mild og kjærlig, klarsynt og jordnær. Typisk et ja-menneske, varsom, ikke på-trengende. Tolerant og storsinnet, hønemor. Kunne hun, så gjorde hun og det var en selvfølge at jeg som ektefelle gjorde det samme – underforstått(kan du ikke bare??......). En fantastisk kone, hvor vi var av samme oppfatting på mange ting og kunne fullføre hverandres setninger. Selv om hun var dårlig, så var hun støttende, hadde en skjerv til overs for tiggeren foran sykehuset. Hadde god kontakt med de som lå på samme rom som henne og de som skulle lufte sitt hjerte. Hun klaget ikke noe, trødde bakover for at andre skulle komme til og var takknemlig med lite. Ga med og av sitt hjerte. Likevel var hun en ledertype og lærer av klasse. Mange har hun lært opp og til og med nåværende banksjef har vert under hennes vinger. I folkedansmiljø var det det samme. Hun hadde vell nesten absolutt gehør. Det å ta opp tone i sang, være forsanger - var naturlig, selv om hun ikke likte å være med på oppvisning, så gjorde hun det. Alt for at andre skulle trives, det var en naturlig selvfølge. Slik var hun. Inger Jorun etterlater hos alle et enormt savn. Likevel så føler jeg hennes trygge nærvær, som gir meg en god følelse også nå, selv om hjertet gråter. Hun sovnet stille inn på Drammen sykehus lille Nytårsaften, mens Anne-Beth og Martin hold hver sin hånd.

Vår alles kjære Inger Jorun er ikke mer. Savnet er stort.

Inger Jorun var mye på onkologisk avdeling på Drammen Sykehus. Derfor ønsker vi at i stedenfor blomster og kranser at det gis en gave til dem. For at pengene kommer rett sted er det konto 1503.27.06093. Det må merkes med prosjektnummer: 1606003. Fra utlandet trenges også følgende info: IBAN NO 32<br /> eventuellt BIC kode: DnB ANOKK. <br /> Inger Jorun ble født på Aas, Øvre Eiker 26. november 1943. Hun var nr. to i en søskenflokk på fem. Datter av Klara og Anders O. Stenshorne. De fire første årene vokste hun opp med foreldre, besteforeldre, storesøster og tante Ingrid i huset. En bror kom også etterhvert. I 1947 flyttet familien til Sem gård i Langebru hvor familien vokste med to til. Barndommen ble preget av gjøremål på gård, fellesskap og mye moro. Hun elsket unger og var en flittig barnepike. Folkeskole begynte hun på Milestein skole og senere, når den ble ferdigbygd, Hokksund barneskole. Deretter var hun på Realskolen fra 1958-1961. Etter endt skolegang var hun en liten periode på Planteskolen, før hun begynte i Eiker Sparebank(nåværende Sparebanken Øst) i 1962 hvor hun var hele sitt yrkesaktive liv, 48 år, bare avbrutt av ett halvt år på Bondelia husmorskole i 1967 hvor hun hadde permisjon fra banken. Hennes far sa at hun var headhunted av banksjef Haug, som bodde like ved hjemstedet. Hun gikk gradene i banken – tok bankakademiet og ble etterhvert filialsjef i Krokstadelva i 1977, og var i mange år i forstanderskapet i banken. I løpet av disse årene var hun også ved kontorene i Hokksund, Drammen, Vestfossen og Mjøndalen. Da hun gikk av med pensjon i år 2009, ville hun se mere etter sin far, som dessverre falt fra kort tid etterpå. Hun var også i Sivilforsvaret i mange år, hvor hun fungerte som ordonnans. Hun begynte med håndball i 1958 i «Hokksund»(som laget het), noe hun holdt på med i flere år. Inger Jorun spilte "back". Laget gjorde det veldig bra og ble "kretsmestere" i flere år. Inger Jorun spilte piano i mange&nbsp; år og hadde flere lærere. Hun ble medlem av Øvre Eiker Ungdomskorps, hvor hun begynte hun i 1959 og spilte B-kornet i 3 år. Da valgte hun å begynne i Leikarringen i Haug Bygde-Ungdomslag(BUL) som startet i 1962 og som ble en livslang følgesvenn. Hun var en meget aktiv og habil danser og senere instruktør, både for voksne og barn. Hun drev i mer enn 30 år med barne-leikarring og hadde fellesansvar for voksen-ringen. Inger Jorun hadde ansvaret for dans med de psykisk utviklingshemmede, som nå kalles for mennesker med funksjonshemming med god hjelp av spillemann og medlemmer fra Leikarringen. Det drev hun med i 20 år og ringen fikk tilgjengelighets prisen i 2003 av Øvre Eiker Kommune, den 5. som ble utdelt i kommunen. Ringen utnevnte henne også til æresmedlem. Inger Jorun likte å reise, og sammen med gode venninner ble det mange turer til solfylte strender og byturer. Turene med Leikarringen i Skandinavia, Tyskland, USA og Belgia på bryllupsreisen ble gode opplevelser. Hun var også medlem i Foreningen Norden, med flere reiser til vennskapskommunene i de Nordiske land. En periode jobbet hun også som frivillig på Trygdepensjonatet i Vestfossen, helt til helsen stoppet henne. Inger Jorun var en omsorgsperson, som foreldrene nøt godt av i alderdommen. Og for nevøer og nieser var hun bare Tante, ikke tante Inger Jorun. Hun var utrettelig i samværet med dem, men hadde også en oppdragende hånd. Det hun sa var lov, og ble fulgt. Det å få besøk av søster og Tante var alltid stas. Hun var gjestfri og raus, elsket samvær med familien, og i hennes hjem i Krokstadelva, først med leilighet i underetasjen og så i rekke, ble det feiret jul og andre begivenheter. Selv om Inger Jorun ikke hadde unger selv så lekte hun og sang for og med dem og hadde med alle unger en egen kontakt. Inger Jorun var glad i å lese bøker og koste seg med dem. Blomster og særdeles blåveis, satte hun pris på og gledet henne mye. Syforeningen som hun var medlem av og ble startet hjemme hos henne i 1972 og holder fortsatt sammen. Hun er den første som faller fra. Hun ble gift med Martin i 1993 etter at de ble kjent med hverandre gjennom Leikarringen. Det sosiale nettverk hun hadde ble han rett dradd inn i. De flyttet da til Vestfossen. Martin gir følgende beskrivelse av henne: Som person var Inger Jorun gavmild og bød på seg selv. Det var en selvfølge å dele, hun var mild og kjærlig, klarsynt og jordnær. Typisk et ja-menneske, varsom, ikke på-trengende. Tolerant og storsinnet, hønemor. Kunne hun, så gjorde hun og det var en selvfølge at jeg som ektefelle gjorde det samme – underforstått(kan du ikke bare??......). En fantastisk kone, hvor vi var av samme oppfatting på mange ting og kunne fullføre hverandres setninger. Selv om hun var dårlig, så var hun støttende, hadde en skjerv til overs for tiggeren foran sykehuset. Hadde god kontakt med de som lå på samme rom som henne og de som skulle lufte sitt hjerte. Hun klaget ikke noe, trødde bakover for at andre skulle komme til og var takknemlig med lite. Ga med og av sitt hjerte. Likevel var hun en ledertype og lærer av klasse. Mange har hun lært opp og til og med nåværende banksjef har vert under hennes vinger. I folkedansmiljø var det det samme. Hun hadde vell nesten absolutt gehør. Det å ta opp tone i sang, være forsanger - var naturlig, selv om hun ikke likte å være med på oppvisning, så gjorde hun det. Alt for at andre skulle trives, det var en naturlig selvfølge. Slik var hun. Inger Jorun etterlater hos alle et enormt savn. Likevel så føler jeg hennes trygge nærvær, som gir meg en god følelse også nå, selv om hjertet gråter. Hun sovnet stille inn på Drammen sykehus lille Nytårsaften, mens Anne-Beth og Martin hold hver sin hånd.
Bestill blomster Blomster