Kai Ingolf Johannessen

Minneord til Kai Ingolf si gravferd, 28.02.2017 I dag står eg her som ein av dei heldige som fekk vere Kai Ingolfs studentar Som fekk oppleve engasjementet hans For faget For oss studentane Som fekk oppleve den uhøgtidlege, imøtekomande læraren Han delte raust, både av sin faglege klokskap og sitt smittande humør Professoren som sette mennesket først. Eg var ekstra heldig. Vi flytta til samme by og vi havna i samme menigheit. Det var veldig hyggeleg for oss begge. Og sånn oppdaga eg at Kai Ingolf si kone er eit sjeldent nydeleg menneske. Eg er veldig glad for å bli kjent med deg også, Ingebjørg. At Kai Ingolf jobba til det siste har fleire nemnt. Viss eg sjølv blir ramma av alvorleg sjukdom skal eg prøve «å ta ein Kai Ingolf». Å halde motet oppe, og å fortsette engasjementet for andre. Bok om rettferd blei det siste prosjektet hans. Den nesten ferdige boka er eit kall til oss alle. Til å få boka i hamn Til ein dugnad for rettferd Og når vi ser på samfunnet vårt – nasjonalt og globalt så spør eg meg sjølv: Er det mogleg å etterlate seg ein viktigare arv Takk! Og fred over Kai Ingolf sitt gode minne.

Takk for gode minner! Fra tiden på praktikum på MF. I samme pastoralgruppe. Senere mange møter på veien til og fra våre respektive arbeidssteder, Diakonhjemmet og MF, like ved. Alltid hyggelig å treffe Kai, lun og vennlig og alltid interessert i andre. Siste gode minne er samtalen vi hadde under vår felles venninne Toril Aarflots 70 års dag. RIP, gode venn og bror i Kristus!

Jeg ønsker å dele dette vakre bildet av en sterk kvinne Ingebjørg og hennes elskede Kai. Kai har hatt en fantastisk ektefelle og kjæreste gjennom livet. Ingebjørg har vært en trofast og sterk støtte gjennom Kai sin livsfase med sykdom og helt til siste slutt. Bildet er tatt i lunsjpausen i Tromsø i august 2014. Kai er selvfølgelig til stede under sjakk-OL i Tromsø, hvor yngste sønnen Leif Erlend er deltager. Kai er til stede til tross for sine plager m kreften. Bildet viser hans gode, trygge og vennlige uttrykk❣ Vi kan takke Kai for godt naboskap på Diakonhjemmet og for god sjakkomsorg for vår sønn Aleksander. Kai var inspirator for sine tre sønner og nabosønnen Aleksander. Vi takker for langvarig vennskap - også etter flytting til hhv Lørenskog og Drammen og for vår del, Nøtterøy. Jeg har også hatt gleden av å ha Kai som inspirerende lærer. Vi er mange som er takknemlig for alle spor Kai har etterlatt seg. Vi kan etter hans død, glede oss over å lese både nytt og "gammelt" skriftlig matriale som Kai har produsert. Kai har nå fått hvile fra sine plager med sin kreftsykdom. Kai etterlater seg et stort tomrom og et smertefullt savn. Vi lyser fred over Kai sitt gode minne! I dyp takknemlighet! Unni Grete (Lande) og Kyrre (Olav Pettersen).

Kjære Kai, Du var et inderlig godt menneske - så generøs, oppmerksom, omsorgsfull og snill. Jeg var så heldig å ha deg som sjef og kollega og vil aldri glemme deg. I evig takknemlighet Brita

En siste hilsen til en kjær svoger. Du brydde deg atid om oss, både din bror, våre barn og meg. Som student var du vår barnepasser når du var hjemme i Snorresgate. Siden fikk du selv familie og vi følte oss alltid velkommen. Du har gitt meg støtte når jeg hadde det tongt, selv om du var syk de siste årene. Takk skal du ha for alt du gav. Nå har du latt ankeret falle og er i havn. Vi vil alltid savne deg, men gjemmer alle minner i våre hjerter. Ellen

Kjære Kai, ikke bare var vi søsken men også gode venner. En gang for lenge siden var de tre årene mellom oss veldig mye, men efterhvert som vi vokste opp betydde årene mellom oss ,mindre og mindre. Takk for den du var for meg og ikke minst hva du gjorde for oss alle. Våre tidlige morgener sammen både på Lørenskog og i Drammen mens du enda var frisk og rask. Morgener hvor vi sammen bare kunne sitte i ro og fred med noe å lese eller bare snakke sammen. Dert gjorde godt ikke minst i de senere årene. Vi har delt mange minner opp igjennom og det er så mange ting jeg enda skulle ønske å få kunnet dele med deg men slik skulle det ikke gå. Akkurat nå føles det hele litt tungt og tomt, du vil bli savnet ikke minst for ditt gode humør og din klokskap i våre mange samtaler. Hvil i fred Kai, du kjempet i mange år men til sist krevde sykdommen sitt Til oss som du nå har efterlatt på denne jorden gjelder det å erindre avslutningen i salme 90: Lær oss å telle våre dager .så vi kan få visdom i hjertet. Hvil i fred Ka hilsen fra din bror Jon Arturi

Kjære Kai Tusen takk for alt du var for så mange. Jeg ble kjent med deg for snart fire år siden, i Strømsgodset menighet. Din klokskap, din medmenneskelighet og din lune varme, den varmet oss alle. Det var lett å bli glad i deg, og være glad i ditt nærvær. Mitt håp er at jeg ble et litt bedre menneske etter at jeg lærte deg å kjenne. " Some people come into our lives and quietly stay. Others stay for a while, leaving footprints in our hearts, and we will never be the same". Hvil i fred Kai Ingolf.

Kjære Kai! Vi hadde ikke kontakt så mange ganger, men jeg har fulgt med deg i mange år, og det vil jeg savne. Velsigne deg!

Kjære onkel, Vi møttes ikke så ofte vi to, men du var og er i mine tanker. Man tenker alltid at en gang snart, og så plutselig er tiden borte. Men minnene vil jeg alltid ha med meg, av en smilende og glad onkel, med mange morsomme historier. Jeg vil alltid huske turene opp til hytta på ogge, med god mat og mye latter. Takk for at jeg fikk være en del av ditt liv Hilsen din niese Ann Helen

Kjæreste Kai Det er så tungt at du er borte, at jeg ikke mer skal se deg, snakke med deg, få besøk av deg, eller le sammen med deg. Du har jo vært der hele livet mitt, og du vil alltid være i hjertet mitt. Takk for hva du har vært for meg, for alt vi har delt sammen. Takk for gode minner fra hele min familie.

Kjære Kai, takk for et godt kameratskap gjennom en lang ungdomstid, for din lune humor, vennlige framferd og et godt fellesskap gjennom felles interesser og en trygg tro. Den gode kontakten varte alltid ved , selv om vi ikke møttes så ofte i senere år. Så far da vel, gode venn, vi møtes skal igjen. Arne

Kjære Kai Ingolf, gode kollega! Du har betydd så mye for meg siden jeg begynte på Diakonhjemmet Høgskole i 1991. Med ditt lune humoristiske lynne og rolige engasjement var du et forbilde og en inspirator. Du holdt fast på idealer og visjoner på jordnært og praktisk vis. Du kunne stå opp mot den stadig økende byråkratiseringen i høyskolesektoren, samtidig som du sto på og gjorde det som måtte til. Du var alltid støttende i å gi oss "yngre" muligheter til utvikling. Jeg har savnet deg veldig siden du sluttet. Jeg er uendelig trist i dag, og tenker først og fremst på din familie som jeg kondolerer. Takk, Kai Ingolf – R.I.P. magdalene