Hallvard Mamen

Kvil i fred Hallvard .

En fantastisk god og flott mann er gått bort. Kan ikke huske jeg noen gang så deg uten at du smilte eller hadde det smittende gode humøret. Kondolerer så mye til familie og dere nærmeste. Det er nå man må dra frem de gode stundene og mimre over livet.

Kondolerer til dere alle. Jeg husker Hallvard som en utrolig blid, artig og omgjengelig mann. Jeg delte året på Rauma Folkehøgskole med han å har bare gode minner.

"Å hjelpes, skal han gå her" Tenkte jeg en tidlig høstdag i 1991, første dag på Rauma Folkehøyskole i Molde. Det skulle han, og jeg lærte en viktig lekse om å ikke dømme folk utfra utseende. Gutten med punkefrisyre, palestinaskjerf, slitt dongeribukse og militærsko viste seg å være en av de mest reflekterte sekstenåringene jeg noengang har møtt. Hallvard var mye på Vestnes i åra som fulgte også, og jeg har gode minner om fine turer på fjellet, sjøen og forskjellige hytter. Reportoaret til ei sjenert vestnesjente inneholdt etterhvert både Tom Waits og Jokke og valentinerne. Livet skjedde og kontakten minsket, men båndet var der alltid. Jeg gledet meg veldig til å treffe Hallvard i Molde i mai, nå vil det bli et stort tomrom der. Han var et godt og sterkt menneske som satte dype spor. Jeg hadde ikke vært den jeg er i dag om ikke jeg hadde møtt gutten med punkesveisen i 91. Takk, Hallvard, for alt du var. Kvil i fred.

Jeg husker Hallvard for solide meninger å bryne seg på, og en sterk innsatsvilje. Det er veldig vondt og trist at gløden og innsatsviljen ikke strakk til i eget strev. Jeg har tatt fram bilder og minner etter Hallvard. Selv i bilder og minner er han så full av liv som få andre, med et godt smil og glimt i øynene. Hallvard var alltid engasjert og aldri likegyldig om verden rundt seg. Vi to møttes også i en interesse for å bruke og ta vare på natur og livsgrunnlag. Hallvard var en av oss. Han etterlater et stort tomrom, men også en god arv.